Har du noen gang opplevd at noen har lyst til å forandre deg? Fysisk? Psykisk? Det har jeg, mange ganger. Før ble jeg bare skuffet. Det såret meg at folk tenkte slik om meg, spesielt de nærmeste. Jeg tenkte også at siden de ville at jeg skulle forrandre meg, så er dette trekk de ikke liker med meg. Og som sikkert ingen andre liker heller. Jeg fikk et dårlig syn på meg selv, mye på grunn av dette. En liten jente som alltid var glad, ble til en jente som så glad ut, men hadde det ikke fint på innsiden. Jeg latet som at jeg ikke brydde meg om hva folk sa, men det gjorde jeg. Det gikk inn på meg.

Frem til den dag i dag, så har de fortsatt ment det samme. Folk i livet mitt har kommet og gått på grunn av flytting og lignende, men de mener stort sett det samme. At jeg er for rund. At jeg har personlighetstrekk de ikke liker. Kanskje er det flere ting? Men det er det jeg har betet meg mest merke i.

For et år eller snart to siden, så ble jeg tilbudt en "belønning" jeg virkelig har lyst på. Men, for å få den belønningen, som de selvfølgelig vet at jeg har kjempe lyst på, satte de et krav om at jeg skulle forandre meg. Jeg skulle gjøre noe de ville, over tid, som skulle resultere i forrandring. Og jeg tenkte at det var snilt at denne personen, som står meg svært nært, tilbød meg denne belønningen. Men, det gjorde meg også sint.. Hvorfor skal jeg forandre meg slik denne personen mener at jeg skal være? bare for å få en ting jeg i teorien kan kjøpe selv etter litt sparing? Hvor galt er det ikke at denne personen skal prøve å bestemme hvordan jeg skal være?!

Jeg har ikke gjort det som jeg ble tilbydt på disse årene. Jeg har ikke latt denne personen forandre meg, selv om mange andre kanskje er enig om at jeg burde det. Jeg syns at hvis jeg skal forandre meg, så skal jeg gjøre det av fri vilje. Om de ønsker å tilby meg en gulrot, som motivasjon, når de ser at det er noe jeg ønsker å nå, så er det kjempekoselig. Men å tilby meg det, og antyde at dette er noe jeg burde gjøre. BARE fordi DE vil at jeg skal gjøre det...?

Jeg tror ikke de personene forstår selv hva de setter meg igjennom når de gjør slikt. Hvordan mine egne tanker ødelegger meg når de får meg til å tenke slik om meg selv. Hvor deprimert jeg blir. Hvor mye skade det faktisk gjør.

Nå er jeg egentlig på samme plass som før. men, istedenfor å bli bare skuffet og lei meg, blir jeg også forbannet. Hvorfor skal de bestemme over meg? Det er min kropp. Det er min psyke. Det er mitt liv. Hvilken rett har de til å prøve å forandre meg? Foreldre. Familie. Venner. Bekjente. Lærere. Fremmede. Ingen andre enn JEG har retten til å si hva som burde endres med meg. At de syntes det, er helt greit. At de sier det til meg; det er ganske slemt. Men kan til tider være noe man trenger å høre. At de skal si det, mene det og prøve å presse meg til å gjøre noe med meg selv, som de aldri engang har spurt meg om, det blir helt feil. Jeg har aldrt fått spørsmålet; hva syns du? De har aldri spurt meg om jeg er fornøyd med meg selv. Om jeg faktisk har lyst til å forandre meg på noen som helst måte. De antar eller mener, og trumfer igjennom. Er ikke det galt?

De forstår ikke hva dette gjør med meg.

 

 

Har du noen gang opplevd noe lignende?
Del gjerne dine erfaringer enten i kommentar eller på melding.




Hvor mange ganger får man ikke slike "Ååh så fin blogg du har, sjekk gjerne ut min" kommentarer her på blogg.no? Jeg har heldigvis ikke fått slike kommentarer her (enda?) men jeg er jo veldig glad i å lese andre sine blogger, og da tar jeg jo gjerne en tur i kommentarfeltet også, nesten uten unntak på de fleste blogger med et innlegg som har stått en stund er det slike kommentarer. Jeg ser også at enkelte personer tydeligvis velger/leser de samme bloggene som meg, for det er spesielt to bloggere jeg ser over alt. Det verste; De gidder ikke engang å skrive en egen kommentar til hver blogg. De bare kopierer en ferdigskrevet blogg med noe slikt som; "Åh du har så fin blogg. Veldig inspirerende! Du er sååå pen" osv. Dette syns jeg er overdrevent smisk. Selv skriver jeg ofte positive ting til folk (for det er jo absolutt ikke noe vits å skrive noe negativt!) men jeg smisker ikke. Når jeg skriver en fin kommentar til folk er det fordi jeg mener det. Jeg skriver aldri med intensjon om at andre skal se på min blogg med mindre det er passende og/eller oppfordra utifra innlegget/kommentarene eller "samtale" i kommentarer.

Dette har jeg alltid irritert meg på og syntes er ganske patetisk, rett og slett. Spesielt sist jeg hadde blogg, for da skjedde det en del ganger over den tiden jeg hadde en blogg. Grunnen til at jeg valgte å skrive om dette nå var fordi jeg så en av de to personene jeg har lagt spesielt godt merke til kommenterte på en helt ny blogg. Det var første innlegget hennes på bloggen og hun skrev vel stort sett kun hvem hun var og en liten introduksjon til hennes livssituasjon, og med et fint bilde av et kjæledyr. Jeg skrev noe sånt som "Lykke til med ny blogg!" fordi jeg selv nettopp har begynt og det er koselig å se andre nye bloggere også.
Men den andre personen som kommenterte skrev jo da noe helt upassende som viste at hun verken hadde lest overskriften til blogginnlegget, eller innholdet. Hun har nok heller ikke bladd nedover bloggen til vedkommende. Hun skrev nemlig at hun hadde en flott blogg, at den inspirerte henne og at hun rett og slett digget den. Hun skrev også at hun var kjempe pen. Selvfølgelig en koselig kommentar å få, men den er jo så falsk! Hun skriver det jo kun for at bloggeieren skal tenke "Åh, for en koselig jente! Må sjekke bloggen hennes!". Men er det det du tenker når du får en slik kommentar? Ikke jeg. Jeg tenker at vedkommende prøver for hardt og at det er patetisk.

Jeg syns personlig det er mye koseligere å faktisk lese blogger. Følge blogger jeg syns er interessante, og kommentere når jeg har noe på hjertet. Er innlegget lagt opp til å diskutere eller ytre sin mening om det som blir tatt opp er jeg sjeldent sen å be. Jeg syns det er gøy. Jeg syns også det er gøy å få kommentarer, men jeg hater rett og slett sånne "Se på bloggen min" kommentarer, uansett om det blir sagt direkte eller indirekte. Jeg ser på bloggen til de som kommer med relevante og interessante kommentarer. Og jeg er flittig på følger knappen når jeg finner blogger jeg liker.

Så mitt tips til de som faktisk har valgt å lese ned til denne setningen; Vær ekte. Vær deg selv. Ikke streb etter å bli sett og annerkjent - For det blir du dersom du er den blomsten du faktisk er. Aldri streb etter å bli en toppblogger eller hva det enn er disse type jenter og gutter ønsker, for det er mye mer sannsynlig å nå sitt ønske eller mål dersom man rett og slett følger det engelske uttrykket; "Keep it real".



Hva syns du om folk som smisker?
Opplever du at folk smisker på din blogg?
Pleier du å kommentere på andre sine blogger?



#Smisk #Leiavsmisking #Fakereaders






Dovahkiin




Dovahkiin er en tyve år gammel jente som for tiden studerer i Volda. Jeg er opptatt av spill, tv og serier, bøker, musikk, biler, interiør, håndarbeid, design, medie, foto og lignende - Bloggen kommer nok til å være preget av disse interessene!


Legg meg til som venn




Arkiv


· Januar 2016 · November 2015



Kategorier


· Blogg · Serier · Spill · Tips · Ytringer



Søk i bloggen




Linker


· blogg.no · Få din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits